Her oppe i nord står det ganske
bra til. Vinteren har kommet tilbake, etter at våren var innom for å få oss til
å sette bort ski, spark, vinterdekk og vinterklær. Så nå står vi her, så godt
som nakne, og venter på sola, mens snøen laver ned. Ellers har vi det bra. Vi
tror fortsatt at det blir sommer, i år også. Vi tror at det skal bli mulig å
komme seg utendørs uten å pakke inn barna i ull og goretex, at det skal bli
mulig å trekke ut på altanen uten varmekjeledress og at vi skal kunne få start
på gressklipperen etter at den snødde ned forrige høst.
Vi tror også det blir 17. mai
igjen, at vi skal kjøpe fine klær til ungene, at de skal få trompeter som går i
stykker midt i den første marsjen, og at de skal få is. Så mye is, at vi voksne
angrer på at vi kjøpte dem nye klær. Vi skal gå i tog, for det gjør man når man
har barn, og vi skal til idrettshallen og spise pølser og kaste ting. Etterpå
tror vi at vi går hjem og gjenforteller dagen sammen med barna, så de skjønner
hvor morsomt de har hatt det.
Når sommeren kommer skal vi nyte
den, så godt som det lar seg gjøre. Vi forventer ikke hele uker med 25 grader
og sol her oppe, eller badetemperatur i sjøen. Men vi håper at snøen smelter,
at det blir oppholdsvær så lenge at gresset blir tørt innimellom, at vi får kvelder
og netter vi kan sitte ute og skravle med naboer og venner. At barna kan leke
ute, uten å fylle yttergangen med våt sand og gress etterpå.
Så skal vi kjøpe trampoline til
barna. Vi hadde tenkt å gjøre det i fjor, men da ble sommeren fylt av flyttesjau
og reising. Men i år blir det trampoline. Det har vi lovet ungene, og de gleder
seg. Og vi gleder oss. Tenk at det er lov, og sosialt akseptert, å sette ungene
i bur i hagen, så lenge de hopper opp og ned. I år skal de få hoppe opp og ned,
til bladene blir gule og hele stasen demonteres og pakkes ned. Helst før
høststormen gjør det for meg.
Vi skal også reise i sommer. Med
campingvogn gjennom Sverige, slik at vi får praktisert grilldress og slippers.
Vi skal sitte på hver vår stol utenfor vogna, og nippe til en folköl mens vi
smiler skjevt til alle de andre som rygger større og nyere vogner på plass.
Barna skal få bade i basseng. Det stemmer sikkert ikke, men jeg har inntrykk av
at hver svenske bygd med mer enn femten innbyggere, har basseng. Med vann i. Og
bassengene er fulle av bleike, norske barn, marinert i solkrem og eksotisk
svensk is. Vi har imidlertid satt oss som mål å komme til den svenske
østkystens hvite strender. Der skal barna få oppleve å bade i saltvann, uten
våtdrakt. Når det er gjort, drar vi tilbake til mor Norge, vårt aller nærmeste
ferieland. Forhåpentligvis brune og blide, og sikkert tomme for oljepenger.
Vel hjemme skal vi slå plenen,
luke i bed, pumpe opp bassenget, ta frem kulegrillen og olje utemøblene igjen.
Og sette ungene i bur, så de kan hoppe opp og ned fram til høsten.
(Publisert i Nationen, mai 2012)
